Å gå inn i intervjuet uten forarbeid
Den vanligste feilen vi ser hos deltakerne, skjer før intervjuet begynner. Mange leser en pressemelding eller to, åpner et notatdokument og regner med at resten ordner seg underveis. Resultatet er at samtalen blir en rundtur i det lederen allerede har sagt til andre, og du sitter igjen med svar du kunne funnet selv.
Gode forberedelser handler ikke om å lese mest mulig, men om å vite hva du mangler. Les årsberetning, tidligere omtaler og bransjens egne tall, og skriv ned tre ting du ikke forstår. Disse tre er ofte de beste utgangspunktene for spørsmål, fordi de viser at du har lest og at du er genuint nysgjerrig.
Sett også av tid til å bestemme hva saken skal handle om, i én setning. Uten en slik arbeidshypotese blir både spørsmålene og utskriften diffuse. Hypotesen kan du gjerne endre underveis, men du må ha en å endre fra.
- Les minst ett dokument du ikke fant i første søk
- Skriv ned tre ting du ikke forstår
- Formuler saken i én setning før du ringer
Spørsmål som bare gir ja eller nei
Lukkede spørsmål er en annen klassiker. «Er dere fornøyde med året?» gir et kort ja og en høflig setning, og så sitter du med et helt manus du ikke kan bruke. Intervjuobjektet er sjelden uvillig, det har bare ikke fått en grunn til å fortelle.
Prøv å bytte ut spørsmålet med en invitasjon til å beskrive: «Fortell om en uke i høst da noe ikke gikk som planlagt.» Slike spørsmål gir scener, tall og navn på ting, og det er det en bransjesak lever av. Hold gjerne de lukkede spørsmålene tilbake til du trenger å bekrefte et konkret faktum.
Mange gjør også feilen å stable tre spørsmål i ett. Intervjuobjektet svarer da på det letteste og glemmer resten. Ett spørsmål om gangen, og la det bli stille et øyeblikk etter svaret. Det er ofte da det beste kommer.
- Start med «fortell om» eller «hvordan gikk det til at»
- Ett spørsmål om gangen
- Hold lukkede spørsmål til faktasjekk
Å følge manuset så stramt at du overhører svaret
Et ferdig skrevet spørsmålsark gir trygghet, men det kan også gjøre deg døv. Hvis lederen nevner en leverandørsak du ikke hadde planlagt, og du bare går videre til spørsmål fire, mister du kanskje saken din. Intervjuet skal ha en struktur, ikke en rute.
Merk i margen hvilke spørsmål som er nødvendige og hvilke som er valgfrie. Da kan du bevege deg fritt og likevel komme i mål. Lytt etter ord som «egentlig», «faktisk» og «det var litt uventet», for de peker ofte mot noe som ikke er ferdig polert.
Følg opp med korte spørsmål som «hva mener du med det?» og «kan du gi et eksempel?». De er enkle, men tvinger frem presisjon. En deltaker sa nylig at oppfølgingsspørsmålene var det hun hadde trengt mest å øve på, og vi tror hun har rett.
Sitater som aldri blir sjekket
Mange skriver ut intervjuet fra hukommelsen og noen få notater, og pynter litt på formuleringene. Det er en rask vei til en sak som ikke stemmer. Selv små justeringer kan endre meningen, og i et lite bransjemiljø blir slikt lagt merke til.
Ta opptak når du har samtykke, og skriv ut ordrett det du vil sitere. Gjør det tydelig i teksten hva som er sitat og hva som er din egen oppsummering. Hvis du må korte ned, fjern fyllord, ikke innhold.
Tall er en egen fallgruve. Når lederen sier «omtrent en tredjedel av omsetningen», skriv at det er hans anslag, eller be om et dokument som viser tallet. Det samme gjelder årstall og navn på partnere. Rutinene for dette går vi grundigere gjennom i kildekontroll-delen av pensum.
- Ta opptak med samtykke
- Skill sitat og oppsummering
- Merk anslag som anslag
Glemte avtaler om hva som skal gjelde
Noe som fort glemmes i begynnelsen, er å avklare rammene. Skal alt være på record, eller bare deler av samtalen? Får intervjuobjektet lese sitatene før publisering? Uten klare avtaler oppstår det misforståelser som kan ødelegge både saken og relasjonen.
Si det høyt i starten, med enkle ord: «Dette er et intervju for publisering, jeg tar opptak, og jeg sender sitatene til gjennomlesing hvis du ønsker det.» Det tar tretti sekunder og sparer deg for en vanskelig samtale senere.
Vær samtidig tydelig på at du bestemmer innholdet i saken. Gjennomlesing er for å rette faktafeil, ikke for å skrive om synspunkter. Dette skillet er viktig for uavhengigheten, og det er noe vi øver på i rollespillene.
Å skrive ut samtalen i stedet for saken
Den siste feilen kommer etter intervjuet. Mange limer inn svarene i kronologisk rekkefølge og kaller det en artikkel. Leseren får da en transkripsjon, ikke en fortelling. Spørsmålet er hva som er det viktigste lederen sa, og hvorfor det betyr noe for en som jobber i samme bransje.
Finn vinkelen først, skriv inn sitatene der de gjør best nytte, og la resten gå. Det er vanlig å bruke bare en femtedel av det du har samlet. Det er ikke bortkastet, for resten har gitt deg forståelsen som gjør at du kan skrive presist.
Les teksten høyt for deg selv før du leverer. Der du snubler, er setningene for lange, eller poenget for uklart. Dette er håndverk, og det blir bedre for hver sak du skriver.
- Finn vinkelen før du skriver
- Bruk sitatene der de gjør nytte
- Les teksten høyt før du leverer
Alle disse feilene kan rettes med rutine, ikke med talent. Forbered deg på det du ikke vet, still åpne spørsmål, lytt etter det uventede, kontroller det du siterer, avklar rammene og skriv en sak i stedet for en referat. I kurset øver vi hvert av disse leddene med tilbakemelding fra instruktørene, slik at grepene sitter når du står i et ekte intervju.